HISTORIEN OM FANA IDRETTSLAG
HISTORIE
Fana Idrettslag ble stiftet 03.03.1920 på Stend med 11 interessenter tilstede og med idrettsgrenene fotball og friidrett på programmet. Lagets formål var å virke for idrettens fremme i Fana og det første styret bestod kun av tre medlemmer Årsmøtet i 1921 samlet 23 medlemmer, mens det året etter kun møtte ni. Treningsmulighetene var dårlige og preget interessen de første årene. I årene 1922-1927 ble det ikke valgt egne styrer for fotball og friidrett.
I 1923 ble virksomheten flyttet til Nesttun fordi man søkte Bergen & Omegne Travselskap om å få låne den nye travbanen til trening og aktiviteter. De fleste medlemmene kom derfor nå fra Nesttun-Hop området, mens interessen fra Stend-området skrumpet inn. De sportlige resultatene var gledelige i starten av 1920-årene, men interessen for lagsarbeidet sviktet betenkelig, forteller historien. Mot slutten av tjueårene våknet imidlertid lagsinteressen til liv igjen med sportslig suksess og god nyrekruttering. I 1931 ble laget uten lokaler til å drive innendørstrening i og en søknad til skolestyret om å få bruke gymnastikksalen på Midtun skole to dager i uken ble avslått og Ungdomshallen var opptatt alle dager.
1934 ble et merkeår for idrettslaget da hytten på Krækkjebærhaugen på Riple (g.nr.59 b.nr.9)stod ferdig. Ved 15 årsjubileet i 1935 hadde laget 300 medlemmer og var Hordalands største og to år senere var idrettsplassen på Nesttun Travbane ferdig til bruk og laget arrangerte sitt første mønstringsstevne året etter. I krigsårene 1940-45 ble laget ikke oppløst, og aktiviteten lå nede og hytten ble, for å hindre at tyskerne skulle beslaglegge den, skjøtet over på Eivind Valestrand for Kr. 2000,- den 16. juli1941. I august 1946 ble hytten tilbakeført til laget.. Drømmen om eget hus i tillegg til lagshytten hadde vært der lenge og 12. april 1945 ble A/S Idrettshuset stiftet med formål om oppførelse og drift av et moderne idretts- og festivitetlokale i Fana.
I juni 1945 ble Sportsklubben Drage opptatt i Fana Idrettslag og året etter ble Hop IL med i Fana Il som egen skøytegruppe. Samme år ble IL Bjarg stiftet som egen avdeling på Stend som følge av lang treningsvei til aktivitetene på Nesttun, men allerede året etter ble denne avtalen oppløst og IL Bjarg ble eget idrettslag i 1947
Ved 30 årsjubileet i 1950 ble NM på sykkel arrangert som jubileumsarrangement og i 1951 fikk laget sitt eget kontor i garderobebygget på Nesttun Travbane. I 1952 ble det bygget hoppstillas i Lilletvedtbakken og i 1957 fikk laget sin første forretningsfører i Alfred Josefsen.
Etter den spede begynnelse med fotball og friidrett på programmet har laget stadig utviklet og utvidet seg og inkluderer i dag åtte grupper i tillegg til at laget er i allianse med Fana Fotball.
– Alpingruppen er lagets yngste selvstendige gruppe. Den ble skilt ut fra Skigruppen i 1999. Karina Birkelund har vært gruppens fremste utøver med deltagelse i World Cup
i 2003-05. For øvrig har gruppen mange lovende ungdommer.
– Fridrettsgruppen har vært har vært den røde tråd i laget og vært med hele tiden siden starten. Gruppens første NM-gull for menn kom ved Svein Alsaker i 1958 & 59 i tresteg menn junior og for kvinner ved Lisbeth Låstad, Marianne Pedersen, Kari Dalland og Annlaug Drange på 4 x 400m stafett i 1971. Gruppen har hatt 14 menn og 11 kvinner på senior landslagene. Lars Midttun vant høyde i det uoffisielle NM i 1945.
– Håndballgruppen har vært med i laget siden 1945 med kun kvinner på programmet frem til 2003, nå bygges det opp en guttesatsing også.
De ble kretsmestre i 1946 og avdelingsmestre i kretsserien i 1949. På 2000-tallet har gruppen gjort store fremskritt og kan vise til flere topp-prestasjoner med bl.a. uoffisielt norgesmesterskap for jenter i 2008, sølv i 2007 og bronse i 2008. I 2008 vant håndballgruppen bronse i Nordisk Mesterskap som første lag fra Bergen. Håndballgruppen har flere sone – og regionsmesterskap de siste årene, og man har hatt flest spillere på Bergen sitt bylag de siste 3 årene samt fått frem en landslagsspiller i Maren Roll Lied.
– Langrenn/Skiskyting – Gruppen fikk sitt første gruppestyre i 1923/24 og inkluderte da langrenn, hopp og alpint. Det første skirenn ble arrangert i Birkelandsbotn i 1924 i øsende regn. Alpint ble skilt ut som egen gruppe i 1999 og i 2003 ble grenen skiskyting opptatt i gruppen etter innlemmelsen av Frotveit og Riple skiskytterlag.
Gruppen er p.t. Hordaland største og kan vise til flere gode lokale prestasjoner og innen skiskyting har gruppen hatt Birgitte Røksund som deltager i VM for junior og med sterke plasseringer i NM og Norges Cup.
– Orienteringsgruppen kom med i laget i 1933 og har i alle år tilhørt kretsens beste og største og beste grupper. Jan Fjærestads VM sølv individuelt og VM gull i stafett i 1974 rager høyest blant mange flotte prestasjoner så vel i NM som KM. Gruppen kan også vise til gull i O-troll mesterskapet (Pål Corneliussen) og VM for veteraner (Ingrid Roll). I tillegg har gruppen avviklet store mesterskap som rekrutteringsmesterskapet O-troll og
O-festivalen (tidligere Solo-løpene).
– Skøytegruppen kom med i laget i 1946 og allerede to år etter arrangerte laget og gruppen sitt første NM (NM-junior på Myravannet). Lokalt hevdet gruppens løpere seg godt så vel på kretsmesterskap som Vestlandsmesterskap. Mest imponerende var nok Leif Dyngelands bronse i junior-NM i 1952. I 1991 kom endelig den kunstfrosne banen på Slåtthaug og det ble en helt ny tid for gruppens utøvere og allerede i sesongen 1993/94 fikk gruppen sin første NM-mester da Remi Hereide tok gull på 10.000m. Senere har det blitt mange flere mesterskapsmedaljer, norsk rekorder, World Cup og OL-deltagelse (Remi i 1998) og gruppen fremstår p.t. som landets sterkeste på ungdomssiden.
– Sykkelgruppen ble dannet i oktober 1933 og arrangerte sitt første ritt året etter. Lagets første NM-mester ble Martin Bøe som vant gull på 20km junior. Siden har gruppens utøvere sørget for utallige NM-gull, Nordisk gull, landslagsdeltagelse, to Kongepokaler og Olympisk deltagelse og andre topplasseringer. Gruppen har i alle år tilhørt kretsens beste og markert seg sterkt så vel aktivt som administrativt og vil i sitt 75 jubileumsår arrangere NM senior fellesstart.
– Turngruppen hadde sitt utspring i Nesttun Ungdomslags turngruppe som gikk i oppløsning i 1920/21 som følge av instruktørmangel. Noen fast gruppe innen laget ble det ikke før i 1930 og treningen foregikk da i Ungdomshallen. Senere ble treningen overført til Midtun skole og året etter Storetveit (nå Paradis skole) som var gruppens første tilholdssteder i mange år inntil nye skoler og Slåtthaughallen ble en realitet. Gruppen startet med sine juleoppvisninger samme år som gruppen ble etablert. I 1934 deltok gruppen for første gang på landsturnstevnet. I 1958 fikk laget og Hordaland sin første NM mester i turn ved Jorunn Instefjord i kvinner klasse B. Senere har gruppen kunnet smykke seg med flere NM-mestre for kvinner, kretsmestre både for kvinner og menn, landslagsdeltagelse og senere NM mesterskap i nye grener som RS (Rytmisk sportsgymnastikk) og Sportsdrill.
– Fotballgruppen var med i laget fra starten på Stend i 1920, men meldte seg ut av kretsen tre år senere som følge av dårlige treningsvilkår og laber interesse og levde et noe «av og på liv» resten av 1920-tallet. Gruppen ble gjenopptatt i laget i 1930 uten at den store aktiviteten kom. Først i 1935 ble det igjen liv i gruppen etter at Hop Ballklubb året før var blitt tilsluttet Fana IL. Gruppen fikk etter hvert frem mange gode spillere som ble uttatt på kretslagene. På 1970 og 80-tallet ble flere av klubbens unge spillere uttatt til alderbestemte landslag og fremst stod Lars Moldestad som ble valgt til kaptein på Norges guttelandslag i tillegg til at klubbens guttelag ble uoffisielle norgesmestre (1982) og kom til semifinalen i Norway Cup. Senere har flere av disse spillerne hevdet seg i norsk toppserie på bl.a. Brann og Fyllingen i tillegg til å markere seg sterkt på klubbens eget A-lag. I 1990 var klubbens A-lag oppe i daværende 1.divisjon (nest øverste trinn). Klubben har de senere år markert seg sterkt på ungdomssiden og nå er også jentene/kvinnene med igjen for fullt etter å ha ligget nede noen år etter at den gruppen kom med i 1976. Gruppens tilholdssted var frem til Fana stadion ble en realitet i 1969 grusbanen på Traverbanen og 1995 var gruppen igjen tilbake på Nesttun etter at egen gressbane der var en realitet. I 2004 ble denne erstattet med kunstgress og i 2007 ble også resten av området belagt med kunstgress. I 1975 ble det opprettet en filial på Ulsmåg. Fotballgruppen ble etter sesongen 1995 skilt ut som eget selvstendige idrettslag under navnet Fana Fotball og opptatt i Allianseidrettslaget Fana Idrettslag.
I tillegg til disse gruppene for aktiv idrett har Fana Il i årenes løp hatt og har følgende utvalg og komiteer:
Utvalg & komiteer:
Barne & ungdomsutvalget med representanter fra forskjellige grupper var med fra 1966 og ble nedlagt som eget utvalg i 1979.
Lagsmøtekomiteen eksisterte fra ca. 1970 til 2000 og hadde ansvaret alle tilstellinger i lagsregi. Juletrefestene ble siste gang arrangert i 1984 og 17.mai frokosten på Hytten overført til Hyttestyret og jubileumsfestene fikk egne oppnevnte komiteer etter behov.
Fana Idrettslags Stiftelse – opprettet som Arrangementsfond i 1948 og omgjort til lagsfond i 1961 og til Stiftelse i 1990. Formål å forvalte akkumulerte verdier i Fana Idrettslag og omfatter nå lagets aksjepost i A/S Idrettshuset g.nr. 42 b.nr.86, «Prøvehuset» som står på eiendommen, Lagets hytte på Krækkjebærhaugen, Riple g.nr.59 b.nr.9, Lagets premie-samling samt de obligasjoner og bankinnskudd som eksisterte ved overgang fra fond til stiftelse.
Gubbelaget (for medlemmer over 35 år) ble stiftet i 1947 for å samle eldre medlemmer innen idrettslaget. Er fremdeles aktivt og har de senere år på flere måter erstattet Lags-møtekomiteen i arbeidet med å arrangere julefester, blåturer og medlemsmøter.
Kappgang – var med under friidrett fra 1935 og ble eget utvalg i 1939-40. Etter krigen ingen aktivitet, med unntak av 4. plass i NM 1945 v/Gjertrud Sørås.
Idrettsmerkeutvalget – Idrettsmerket ble innstiftet av NIF for menn i 1915 og for kvinner i 1934 og utvalget lå under friidrett frem til 1965 da eget utvalg ble dannet.
Idrettsskolen for barn ble eget utvalg fra 1984 og ble i 2005 erstattet med AAF-prosjektet (Allsidig Aktivitet i Fana) som har som oppgave å gi barn og unge i alle lagets grupper en variert og allsidig innføring i idrettslagets totale tilbud.
Medlemsbladet – Det første medlemsblad «Målvogteren» kom ut i 1929 og med ujevne unntak har bladet siden kommet ut hvert år med unntak av perioden 1957-59 og etter utlyst navnekonkurranse ble bladet hetende «Fanavarden» fra 1964
Skyteutvalget så dagens lys i 1924 og ble nedlagt i 1994. Det ble i nesten alle disse årene arrangert årlige lagsskytinger på skytebanen på Slåtthaug, der hvor skøytebanen nå ligger.
Svømmeutvalget. Svømming var på lagets program helt fra 1929, men fikk sitt eget utvalg i 1949 som ble nedlagt i 1969.
Turnsakens Vel ble en realitet høsten 1957, da 14 eksturnere og turninteresserte kvinner slo seg sammen og stiftet dette hjelpeutvalget hvis primære mål var å skaffe penger til Turngruppens konkurranseutøvere til reiser, gavepremier ved konkurranser og til anskaffelse av turnmateriell. Men også grupper som friidrett og orientering ble tilgodesett med penge- og/eller premiestøtte fra foreningen. I mange år fra 1958 avholdt foreningen sin årlige «Thefest» med åresalg og lotteri med mange og flotte gevinster. Foreningen holdt det gående i nærmere 50 femti år og hele tiden med Ruth Nilsen som drivende leder.
A/S Idrettshuset («Hallen») i Apeltunveien har vært lagets tilholdssted i hverdag og fest helt opp til disse dager på samme tid som lokalet har vært benyttet til trim og turn, danseskole og musikkøving m.m. Idrettslaget er største enkeltaksjonær og hatt styreleder og forretningsfører i alle år. Huset ble etablert i 1946 og hadde kinodrift frem til 1980. Tilhører i dag Fana Idrettslags Stiftelse.
Fanahytten på Riple ble etablert i 1934 og er senere påbygget og oppusset flere ganger. Nye planer med utnyttelsen foreligger i forbindelse med utvidelsen av lysløypeanlegget. Laget har hvert år siden opprettelsen oppnevnt eget hyttestyre som har ansvar for drift og vedlikehold. På tomten like ved hytten ble det i desember 1947 avduket en bauta over fire Fana-medlemmer som hadde falt under krigen. I 1968 ble det avduket en bautastein over skiløperen og fjellmannen Johannes Dyngeland ved Krokavatn på Livarden.
Lysløypen på Riple, Totland (nær hytten på Krækkjebærhaugen) ble ferdigstillet i 1987 overlevert Bergen Kommune. Det er i senere år foretatt diverse utbedringer i traseen og det foreligger planer om ytterligere utvidelser og forbedringer i samarbeid med hytten.
Nesttun Idrettspark – Nesttun Travbane ble nedlagt i 1985 og krefter innen idrettslaget var straks våken for å sikre området for idrettsformål. Bergen Kommune gjorde i 1987 vedtak om at området skulle reserveres til park- & idrettsformål. Idrettsbanen innenfor travbanen ble en realitet i 1937 og var friidrettens arena helt frem til Fana stadion ble en realitet høsten 1969. Området ble omarbeidet og den første gressbanen så dagens lys i 1995. Fire år senere ble naturgresset byttet ut med kunstgress og i 2007 kom det også kunstgress på grusbanen ved siden av og sjuerbanen i østre sving etter stor og dyktig innsats fra fotballfolket.
Turnkassen ligger på Slettebakken og ble etablert i 1986 med 7 av kretsens lag som eiere og er en ren turnhall utelukkende for konkurranse og trening. Inntektene fra Ungdommens Landsungdomsstevne i 1985 og en million i tippemidler utgjorde hovedelementene i finansieringen i tillegg til gaver. Gerd Raadal leder av anleggskomiteen og John Evensen som leder av byggekomiteen var Fana Ils frontfigurer i arbeidet med hallen
Fana Idrettslag har gjennom de siste 20-30 årene utviklet et fruktbart samarbeid Bergen Kommune for utbygging og realisering av idrettsanlegg. Lagets Anlegg- & Prosjekt- utvalg i samarbeid med lagets styre har gjennom tre ulike avtaler sørget for gjennom-føring av lysløypen på Riple,Totland, Kunstisbanen på Slåtthaug og utbyggingen av Nesttun Idrettsplass. Kommunen står som eier av de ferdige anlegg, men den formidable dugnadsinnsats som lagets medlemmer har nedlagt, har gitt laget fortrinnsrett ved tildeling avtrenings- og arrangements-tid samt enerett for salg og reklameoppsetting. Dugnadsinnsatsen kan verdsettes til flere millioner kroner og viser idrettslagets evne og vilje til å gjennomføre store praktisk oppgaver i tillegg til å forestå driften av et stort idrettslag med hele ni forskjellige grupper. I tillegg var laget også sentralt plassert da Fana stadion ble realisert (1969) og Slåtthaug-hallen bygget (1971) med bl.a. Gunnar Flesland som leder for de to byggekomiteene. Laget har videre samarbeidet med Kommunen om en ungdomsklubb i A/S Idrettshuset (Hallen) og et rusfritt fredagstilbud for ungdom tidlig på 1990-tallet. Det hele startet på Tennis Paradis (nå Paradis Sportssenter), flyttet så til Kilden og senere til «Blonden» – lokaler i tidligere Magnus fabrikk på Midtun.
Lagets til enhver tid store frivillighetsinnsats har vært Fana Idrettslags styrke.
